Innhold på siden:
- Nyrens generelle anatomi
- Diabetes
Nyrenes generelle anatomi
Nyren (ren) deles i to ulike regioner. I ytterste del av nyren ligger nyrebarken (cortex) som består av kapillærnøster (glomeruli) og et rørsystem. I den indre delen av nyren ligger nyremargen (medulla) som kun består av rørsystemet (1).
Nefronet er nyrenes urinproduserende enhet (2), og består av kapillærnøster (glomerulus og Bowmans kapsel) og et tubulært system (tubulus) (1). Nefronet går gjennom både nyrebarken og nyremargen. Bowmans kapsel er en dobbeltvegget struktur som er lokalisert rundt glomerulus. Det ytre cellelaget i Bowmans kapsel består av enlaget plateeptitel med basallamina under. Det indre cellelaget består av podocytter som omslutter kapillærene i glomerulus. Mellom de to lagene i Bowmans kapsel ligger Bowmans kapselhulrom (2). Her vil blodplasma kunne passere den glomerulære filtrasjonsbarrieren. Den glomerulære filtrasjonsbarrieren består av endotelcellene i kapillærene, basallamina og podocyttenes filtrasjonsspalter. Væsken som filtreres ut av glomeruluskapillærene ender opp i Bowmans kapselhulrom. Bakgrunnen for prosessen er at det mellom blodet i glomeruluskapillærene og det hydrostatiske trykket i Bowmans kapselhulrom oppstår trykkforskjeller. Herfra fraktes filtratet videre gjennom tubulus. Tubulus deles inn i proksimale tubulus, Henles sløyfe, distale tubulus og samlerør. Proksimale tubulus fjerner filtrat fra nyrelegemet (1) og består av enlaget kubisk epitel med mikrovilli (3). Mikrovilli bidrar med transport av ioner og reabsorpsjon av næringsstoffer. Henles sløyfe bidrar til dannelse av ionegradienten i nyremargen. Distale tubuli kontrollerer ione- og vannmengden i filtratet og består av enlaget kubisk epitel uten mikrovilli. På bakgrunn av at proksimale tubuli har mikrovilli er det mulig å skille de fra distale tubuli i vevspreparatet. Henles sløyfe og samlerør går gjennom margen, mens resten av nefronet, proksimale og distale tubuli, kun befinner seg i nyrebarken (1).
Diabetes
Diabetes mellitus er en sykdom der kroppen ikke klarer å produsere tilstrekkelig med insulin, eller at insulinet som produseres ikke har normal effekt. Dette fører til at glukosenivået i blodet øker. For å kompensere for de høye glukoseverdiene vil nyrene skille ut økte mengder med glukose (5). Selv om glukosenivået i nyrene reguleres ved tilførsel av insulin, kan det etter mange år være mulig å se forandringer i nyrevevet. Eksempler på forandringer kan være økt mesangial matriks og økt tykkelse på basalmembraner spesielt i glomeruluskapillærene. Årsaken til dette er sammensatt, og det kan føre til at glomerulusfiltratet blir lekk og dermed økt utskillelse av protein i urin (6).
Referanser
1: Gude MF, Dall AM, Veedflad S, Brügmann AH. Histologi, Tekst og Atlas. 1.utgave. Amagertorv, København: FADL’ s Forlag; 2015.
2: Sand O, Sjaastad ØV, Haug E, Bjålie JG. Menneskekroppen, Fysiologi og anatomi. 3. utgave. St. Olavs plass, Oslo: Gyldendal Akademisk; 2018.
3: Ross, M.H, Pawlina, W. Histology A Text and Atlas with Correlated Cell and Molecular Biology. 6. utgave. Philadelphia: Wolters Kluwer; 2011.
4: Kidney. I: Wikipedia [Internett]. 2021 [sitert 21. april 2021]. Tilgjengelig på: https://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Kidney&oldid=1018458689
5: Bertelsen, Bjørn Inge. Patologi: menneskets sykdommer [Internett]. 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk; 2011 [sitert 15. april 2021]. 285 s. Tilgjengelig på: https://www.nb.no/search? q=oaiid:»oai:nb.bibsys.no:991128366074702202″&mediatype=bøker
6: Underwood J. C. E. General and Systematic Pathology. New York, USA: Churchill Livingstone; 1996.